
Der elvene Iešjohka og Kárásjohka løper sammen, - ca. 16 km vest for tettstedet Karasjok, ligger den gamle seterbygda Ássebákti. Ved Geaimejohka bru er det opparbeidet en 'godværspark' som kan by på bålplasser med leskur samt benker, toaletter, lekeapparater m.m. Parken er tilrettelagt for rullestolbrukere.
Ássebákti kultur- og friluftssti har sitt utgangspunkt i 'godværsparken' og er kommunens bidrag til prosjektet Fotefar mot Nord, som er en veiviser til kulturminner i Nord-Norge og Namdalen.
Herfra følger stien Geaimejohka 1,5 km nordvestover til Sevdnjesjohka og kulturminneområdet. Kulturminneområdet ligger oppe på et vidstrakt platå med åpen bjørk- og furuskog. Stien fortsetter fra kulturminneområdet nordover og østover til fiskeplassene ved den nederste av fossene i Geaimejohka. Friluftsstiens lengde tur retur er 5 km og går gjennom et variert terreng som byr på fine naturopplevelser, innblikk i tidligere tiders bosetning og aktiviteter i området.
I tillegg finnes det en rekke skulpturer i området utarbeidet av nordiske kunstnere. Kunstverkene er et resultat av et skulptursymposium i Karasjok, hvor billedkunstnere oppholdt seg og jobbet med materiale som finnes i naturen i Sápmi. Prosjektets tittel ble 'Det andre landet' og var den samiske seksjonen i Nordisk Kunstforbund sitt bidrag til det Nordiske Billedkunståret 1995-1996.
Kulturminner:
Ei vandring langs kultur- og friluftsstien i området gir deg muligheten til å bli nærmere kjent med deler av historien og forhistorien til den samiske kulturen.
Noen av kulturminnene er lett synlig, mens andre så vidt vises som svake forhøyninger i mosen. Det er mange av dem, til sammen over hundre; røyser, fallgroper og gammetufter. I området finnes også enkle bålplasser, de eldste fra steinalder og de yngste fra vår tids kaffekoking.
De første kulturminnene du støter på, er en rekke med ovale og rektangulære røyser. De er godt synlige der de ligger på rekke og rad. Denne type kulturminner er relativt vanlig i indre strøk av Finnmark. Arkeologene har ulike oppfatninger om hva røysene har vært; - var de graver, ildsteder eller kanskje noe helt annet ?
Langs hele turstien i kulturminneområdet finner vi ei sammenhengende rekke av totalt 65 fallgroper. De krysser stien sør om Sevdnjesjohka og fortsetter videre på nordsiden av denne. Fangstgropene har med få unntak vært brukt i villreinfangst. De kan ligge enkeltvis eller i par mens de største anleggene består av mange hundre groper.
Innenfor kulturminneområdet finnes det seks gammetufter fordelt på to grupper. Den ene ligger inntil stiene nord for Sevdnjesjohka og består av to runde og to rektangulære tufter og kan være vanskelig å få øye på. Omrisset av dem dannes av svakt synlige voller som er restene etter gammenes torvvegger. Vollene er ikke sammenhengende, men har en eller to forsenkninger som viser hvor inngangen har vært.
Naturopplevelsen
Vi skal heller ikke glemme de fine naturopplevelsene som denne vandringen kan by på. Turen går over tørre furumoer med innslag av bjørk og einer. Bakken er dekket av lyngarter som tyttebær, blokkebær og den staselige finnmarksporsen. Flere steder brer bjørke- og bjørnemosen seg utover som myke tepper. Om høsten er mulighetene gode for å finne matsopper. Den vanligste er rødskrubben, ellers har vi smørsopp, kremler og rimsopp.

Hvis du ser nøye etter, vil du oppdage at reinlaven er svært nedbeita. Dette skyldes det store antallet tamrein. Reinen råder ikke grunnen alene, her finnes også andre hjortedyr som elg og et og annet omstreifende rådyr. Av de mindre pattedyrene er ekorn, hare, røyskatt
Publisert av Hilda Vuolab, 11.03.2005
Utskriftsvennlig versjon