Samisk språklov

Det har de siste 20 årene skjedd en positiv utvikling når det gjelder bevaring av samisk språk og kultur. Det er f.eks mulig å få opplæring på samisk, og samisk blir også mer og mer brukt i offentlig sammenheng.

Til tross for denne positive utviklingen innenfor samisk kultur er det nødvendig med konkrete tiltak for å verne om minoritetskulturer. I følge Grunnlovens §110a så har staten ansvar for det samiske språket. Det vil si at
regjeringen også skal føre en politikk i overensstemmelse med de retningslinjer som er lagt opp om norsk samepolitikk. Man har fått en egen Samelov med bestemmelser om språkbruk. Kapittel 3 i Sameloven er Samelovens språkregler. Formålet med språkreglene er å bevare og utvikle det samiske språket ved å sikre retten til opplæring på samisk, og styrke bruken av språket i offentlig sammenheng.

Forvaltningsområdet for samisk språk er kommunene Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord i Troms. I disse kommunene er samisk og norsk likeverdige språk. Alle som går på skoler i disse områdene har rett til opplæring i samisk (§3-8). I Karasjok og Kautokeino er det også mulig å få undervisning på samisk i de videregående skolene, og man kan ta høyere utdannelse i samisk språk på universitet i Tromsø. Det største problemet i dag er nok å få tak i lærere som behersker samisk, og som kan gi en fullverdig undervisning på språket i de kommunene hvor det settes krav til det.

Tilbake til språk