Ressursutnyttelse

Innen samenes ressursområder var det mellom tre og fire faste sesongplasser. Noen bodde i grupper ved kysten om vinteren. Her fisket de torsk, sei, sild, hyse, lange, kveite og andre fiskeslag alt etter vær og årstid.

De jaktet også på fugler og mår, ekorn, rev og andre mindre pelsdyr. Med planlegging og felles innsats kunne de også fange bever og få has på bjørn. Om sommeren bodde de ved fiskerike elver og vann.
Høsten var tiden for å sanke bær, drive småviltjakt og kanskje drive villrein og elg i fangstgraver.

Siden veidefolk ikke driver jordbruk, har de heller ikke samme behov for privat eiendomsrett til land og vann. Folket hadde felles eiendomsrett til området og til ressurser.

Det spredte ressursgrunnlaget som samene hadde som konsekvens at levedyktighet og vellykkethet, innebar å ha stor oversikt og stor fleksibilitet i forhold til å kunne ta ut en rekke ulik av de ressurser som til ulike tidspunkter var tilgjengelig.

Kunnskap til dyr og i tillegg til andre kunnskapene som var nødvendig for å kunne benytte ressursene på best mulig måte. På denne måten sikre man at både en selv og de nærmeste overlevelser. Under de tøffe forhold som et liv i arktiske områder innebærer det bare gjennom stor kjennskap og respekt for naturens lunefullhet at man kunne overleve.

Tilbake til bruk av natur