Bruk av torv

Torv var det vanligste brensel i store deler av Finnmark i første halvdel av dette århundret. Bare i de typiske skogsområdene blei den ikke brukt som brensel. Et offentlig torvoppsyn utviste områder og så til at arbeidene, stikkinga, blei gjort uten å ødelegge myra.

Det var vanlig at de som hadde torvmyrer på egen grunn, utnytta dem. På statens grunn blei det utvist myrer til torvstikking. Her hadde alle i bygda rett til å skjære torv uten vederlag.

Etter siste krig gikk bruken av torv som brensel sterkt tilbake. Etter 1960 har det neppe vært skåret torv til brensel i Finnmark.

Torvtaking blei oppfatta som en naturlig del av den rett de enkelte brukere hadde til utmarksområdene. Folk så på det som en
del av livsgrunnlaget for bygdebefolkninga.

Tilbake til bruk av natur