Eldre samisk historie

Samene levde som veidefolk, de flyttet rundt med dyra og hadde ikke behov for å eie verken land eller vann. Folket på Nordkalotten hadde en felles eiendomsrett til området, de handlet med hverandre og byttet til seg det de trengte. Retten til å utnytte for eksempel fiskevann og moltemyrer var systematisert i ulike nivåer, dette førte til at gruppene lærte forskjellige områder godt å kjenne og kjente til tålegrensene for beskatning av naturressursene. PÂ denne måten ble områdene fornuftig beskattet.

I tiden fra Kr.f. og frem til 1000 e. Kr er det få spor etter samisk bosetning i det meste av Finnmark og resten av Nordkalotten. Noen forskere forklarer dette med at folketallet på denne tiden var lite, eller at folket hadde et nomadisk flyttemønster og derved satte få spor etter seg i naturen. Noen spor av boligtufter og ildsteder finnes imidlertid i området, og nyere forskningsrapporter antyder at årsaken til de få funnene fra denne tiden rett og slett kan skyldes at det har vært lite forskning på denne perioden.

Den Skandinaviske middelalder begynner ved år 1050 og varer til år 1500, mens perioden frem til utgangen av 1500- tallet i den nordlige delen av Skandinavia betegnes som Samisk jernalder. I sagalitteraturen fra denne perioden finner man både ordene same og finn nevnt i flere sammenhenger, men det er trolig at ordet finn i denne sammenheng også har andre betydninger enn same. Imidlertid er samene omtalt i flere av sagaene, og det fortelles både om samisk trolldomskunst, samisk båtbyggerkunst, plyndring av samene, skattekreving av samene og handel med samefolket. En del opprinnelige norrøne ord er også knyttet til den samiske sjamanistiske religionsutøvelsen. Disse sagaberetningene er historiske kilder i forhold til samenes liv på denne tiden.

Frem mot 1500-tallet var det spredt norsk bosetting langs norskekysten i Troms og Finnmark, samene og nordmenn handlet med hverandre, samene byttet til seg fisk og korn og det var ingen motsetninger.

I øst derimot var det en del uro og folkeflytninger fra Russland. Stadige trefninger mellom nordmenn, svensker, birkarler, russere og karelere er flere ganger nevnt i norske skrevne kilder fra tiden mellom 1200 og 1500 tallet. Årsaken til dette var trolig at de kjempet om rettighetene til skattekreving av samene, og utnyttingen av naturressursene i området.

Naturressursene i området var allerede hardt presset som et resultat av vikingenes plyndringstokter, men fremmede folkeslag fra øst som nå gjorde krav p skatte- og handelsrett økte presset på særlig pelsdyrbestanden og villreinstammen. Pelsdyr som bjørn, bever, mår ekorn og villrein ble nå utsatt for sterk beskatning.

Nasjonalstatens suverenitetskrav ble underbygd gjennom herjinger, beskatning, militærbefestninger og misjonærvirksomhet. I lange perioder ble folk og område utbyttet av alle stater på en gang. (Hætta:44)

Selv om partene i utvekslingen av varer ikke var jevnbyrdige hadde handelen likevel mange positive sider. Samene fikk byttet til seg jernredskaper, tekstiler, smykker og "luksusgjenstander".

Fra begynnelsen av 1500- tallet og 250 år fremover blir det ubalanse både i økosystemet og samfunnsøkonomien i det samiske bosettingsområdet. Området er nå delt mellom fire land, Norge, Danmark, Sverige og Russland.

Disse landenes beskatning av villrein- og pelsdyrbesetning, som følge av nye fangstmetoder og stor etterspørsel, gjør at bestanden går drastisk tilbake. Dette fører til en omfattende næringsomlegging for det samiske folket.

I løpet av noen generasjoner blir tamreinen samenes viktigste ressurs, dette fører igjen til at samene blir mer bofaste, og at de da ofte slår seg ned ved kysten eller elevene. Særlig p sommerstid, når reinen er på sommerbeite, kommer flyttsamene i konflikt med kystsamene som dyrker jord og fisker i tillegg til at de har noen tamrein, og med nordmenn som bor ytterst langs kyststripen og i hovedsak livnærer seg av fiske.

Kampen om rettighetene til ressursene, så som beiteområder, er et faktum. Dårlig fiske og fallende fiskepriser, som et resultat av reformasjonen og at norske kjøpmenn overtok handelsrutene langs kysten etter hanseatene, rammet den norske og svenske bosettingen i Finnmark i denne perioden. Den norske (og svenske?) bosettingen flyttet inn i fjordene og næringsvirksomheten deres endret seg, mens den samiske befolkningen, som hadde tradisjoner for å drive allsidig næringsliv basert p sjølforsyning, økte jevnt.

Det samiske språket tilhører den finskugriske språkgruppen. Samisk er nært beslektet til finsk, men språkene er ikke så like i dag. Det samiske språket kan deles inn i 3 hoveddialektgrupper: sydsamisk, sentralsamisk og østsamisk. Disse gruppene har igjen 9 underdialekter, noen så forskjellige at de er innbyrdes uforst

Tilbake til historie