Joik - i dag

Samisk lyrikk, poesi og musikk kalles luohti ( joik). Joik er den samiske måten å synge eller kvede på. Det finnes joiker for personer, dyr og landskap. Noen sier at joiken er en av de aller eldste musikalsk tradisjoner i Europa som lever i ubrutt tradisjon.
 
 
Joiken er a cappella, d.v.s. uten noen form for instrumenter. De fleste joiker i nord-samiske områder er personjoiker, der joiken tilhører en bestemt person. Det er de nærmeste som på en måte gir et bilde av hvordan de oppfatter personen. Lydbildet vil variere en del etter personens lynne. Er man munter, vil joikens melodi være lystig, og hvis en person oppfattes som trist, så vil så klart melodien bære preg av dette.

Joiken i seg selv er en hyllest til personen og skal være noe man er stolt over. Det er en del lokale variasjoner i henhold til hvor mye tekst som er med i en joik. I de østlige områder kan det være fullstendige tekstlinjer med en kort historie, og i de vestlige er det kun enkelte ord i teksten. Disse joiker med få og enkle ord, der ordene blir nøye valgt og kan best fortelles som 'nøkkelord' eller 'kodeord' der tilhørerne skal kunne løse disse.

All tekst blir omtalt som 'dajahusat' i forbindelse med joik. En god personjoik er der melodi/rytme + teksten passer til vedkommende som joikes. Husk: man joiker ikke om eller til en person, men man joiker personen direkte.
Men joik er også knyttet til følelser, man kan joike dyr (rein, ulv, bjørn o.s.v.), naturen og steder.
Joiken ble brukt mye av sjamanen/noaidien i tilknytning til religiøse ritualer, og ble av den grunn slått hardt ned på av misjonærene.

Joiken er tankens fristed
som tankene føres til
Derfor har den ikke så mange ord
som uttrykkes
De frie lyder når
lengre enn ord

Joiken løfter ens sinn
flyr med tankene
over de små skyene
har tankene
som sin venn
i naturens skjønnhet
(Paulus Utsi)

Utfra de samfunnsendringene som skjedde; med fremmede folk som tok seg til rette på samisk territorium, ser det ut til at joiken endret karakter. Fra å tjene som et viktig medium i den gamle samiske religionen, til å bli brukt i politisk opposisjon mot kolonisering og frarøvelse av rettigheter til land og vann. For at utenforstående (nordmenn som hadde lært seg samisk) ikke skulle forstå joiken, fikk joiken flere lag av informasjon: en avledende historie/beretning - tilsynelatende harmløs, og en hemmelig meddelelse.

Joiken fikk en dobbeltbetydning, og formidlet et budskap til samene og noe helt annet til andre som måtte overhøre joiken. Dette var særlig viktig ved religiøse og politiske sammenkomster hvor representanter fra myndighetene var til stede. Deler av joikepoesien ble med andre ord en opposisjonell kunstart, men det må påpekes at mye av joikepoesien var harmløs og tok for seg mer dagligdagse temaer som å beskrive personer, hendelser, frierferder osv.

Tilbake til musikk