Sjamaner

Det spesielle ved samisk mytologi, var at en hadde en Noaidi, en Sjaman. Sjamanen - eller noaidi på samisk - var en sentral person i religionsdyrkingen og også i samfunnet.

Han var medisinmann, spåmann og prest. Han var bindeleddet mellom menneskene og gudene, og hans viktigste hjelpemiddel for å komme i kontakt med andre verdene var runebomma ellet tromma.
Når han slo på den, kunne han pgså spå eller falle i transe for å komme til åndeverdenen. En annen av sjamanens oppgaver var å helbrede syke.

Betegnelsen sjaman har sin opprinnelse fra Nord-Asia, fra manchutungusiske språket, hvor begrepet viser til personer som gjennom ekstase kan oppnå kontakt med åndene. Sjamanisme er ikke i seg selv en religion , men en kultform.

Hvem kunne bli sjaman? Hver landsby hadde sin egen sjaman. Ofte gikk dette i arv fra far til sønn, men hadde ikke sjamanen noen sønner, ble en spesielt utvalgt . Når sjamanen merket at det begynte å stunde mot slutten, ble arvtakeren tatt i lære. Underveis kunne det selvfølgelig skje at sjamanen oppdaget at arvtakeren slett ikke hadde evnene som skulle til. Da måtte en finne en ny i landsbyen. Kilder forteller også om kvinnelige sjamaner, men det var mer skjelden.

Tilbake til samisk relgion