Det kan utformes to typer reguleringsplaner:

Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen, men kan også utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale og i samarbeid med kommunen.

Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Kan utarbeides av kommunen. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering.

Reguleringsplaner vedtas normalt av kommunestyret, og en vedtatt reguleringsplan er straks rettslig bindende for alle tiltak innenfor planområdet. Reguleringsplanen gir adgang til å foreta ekspropriasjon og den gir rettigheter til å utnytte arealene slik reguleringsplanen angir.

Ved utarbeiding av reguleringsplan, kan denne Planprosess følges.

Endring og oppheving av reguleringsplan

Dersom du ønsker justeringer av reguleringsformål, byggegrenser, veitraseer eller lignende, kan dette i mange tilfeller behandles som en planendring med enkel prosess. Det gjelder endringer som i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen, eller som ikke går ut over hovedrammene i planen. Slike justeringer har en enklere saksbehandling enn større endringer som vil kreve ordinær planprosess.

Dersom det er spesielle forhold ved saken din, kan det være et alternativ å søke om dispensasjon (unntak) fra plan i stedet for endring.

Før arbeidet startes, bør du ta kontakt med kommunen v/ teknisk enhet for å avklare behandlingsmåte.

Utgått plantype: Bebyggelsesplan

Bebyggelsesplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen har flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder. Dersom det i arealplan stilles krav om bebyggelsesplan før et område kan utbygges, skal det i stedet utarbeides en detaljregulering.

Se også kommunens planregister under arealplaner.no