Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen

Jeg har deltatt på mitt første møte i Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen. Der tok jeg opp flere saker av stor betydning for Karasjok og Tanavassdraget.

Blant temaene jeg løftet fram var behovet for en ny Tanapakke. Dette innebærer at man bør opprette en statlige finansieringsordninger for vann- og avløpsinvesteringer i grensevassdragskommunene. Utfordringen er at små kommuner med store miljøforpliktelser ikke alene makter å bære kostnadene ved stadig strengere rensekrav.

Videre tok jeg opp opprydding av krigsetterlatenskaper i Finnmark og kartlegging av mulige kvikksølvforekomster etter historisk gullutvinning i Tanavassdraget.

Sist, men ikke minst, løftet jeg fram behovet for et styrket oppsyn i Tanavassdraget. Jeg viste til at dette er en viktig forutsetning for å sikre at tiltakene for gjenoppbygging av laksebestandene i Tanavassdraget får ønsket effekt og at man opprettholder nødvendig tillit til forvaltningen av vassdraget. Dette er særlig viktig i en tid med fortsatt fiskestans og en alvorlig situasjon for tanalaksen.

Ordførerkonferanse med FeFo
Kommunedirektøren og jeg deltok på FeFos ordførerkonferanse. Konferansen samlet ledere fra kommunene i Finnmark for å diskutere sentrale spørsmål knyttet til arealforvaltning, naturressurser og samfunnsutvikling.

Konferansen markerte at det er 20 år siden Finnmarkseiendommen (FeFo) ble etablert. Blant de viktigste sakene som ble diskutert var FeFos festepraksis, arealpolitikk og kraftutbygging i Finnmark, samt rettighetskartleggingen som pågår gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid. Det var også gode diskusjoner om hvordan overskuddet fra Finnmarkseiendommen best kan komme innbyggerne i Finnmark til gode.

Både kommunedirektøren og jeg bidro aktivt i diskusjonene. Vi tok særlig ordet i spørsmål knyttet til bruken av FeFos overskudd, de pågående kraftprosessene i Finnmark og arbeidet med rettighetsavklaringer. Dette er saker som har stor betydning for Karasjok og for Finnmark i årene som kommer.

Dialogmøte med Statsforvalteren
Karasjok kommune har hatt dialogmøte med Statsforvalteren. Bakgrunnen for møtet var blant annet kommunens økonomiske situasjon og at Karasjok nå er registrert i ROBEK. I møtet fikk vi presentert Karasjok, kommunens utvikling og de utfordringene vi står overfor. 

Det var også satt av tid til Barne- og ungdomsrådet, som orienterte om saker de er opptatt av og hvordan de opplever å bli involvert i kommunens beslutningsprosesser. 

I dialogen var vi tydelige på at kommunen selv må ta ansvaret for å få økonomien tilbake i balanse, men også at samiske kommuner har særskilte oppgaver og utfordringer som det er viktig at statlige myndigheter har forståelse for. Karasjok har de siste årene gjennomført omfattende omstillinger og tatt krevende beslutninger for å styrke kommuneøkonomien, samtidig som vi har investert i viktige tiltak for framtiden. Det opplever vi at Statsforvalteren både ser og anerkjenner.

Vi avsluttet dagen med en befaring på byggeplassen for det nye skole- og helsesenteret, der Statsforvalteren fikk se framdriften i et av kommunens største og viktigste framtidsprosjekter.

Åpning av Muitojoavku

Jeg har også vært innom åpningen av kommunens nye hukommelsesteam. Tilbudet skal være en støtte for personer med hukommelsesutfordringer og demens, samt deres pårørende. Vi fikk høre mer om hvordan teamet skal arbeide, og hvilket tilbud som skal gis.

Det ble servert kaffe og kake, og det var anledning til hyggelige samtaler med både ansatte og andre fremmøtte.

Jeg vil rette en stor gratulasjon og takk til alle som har arbeidet for å få dette tilbudet på plass. Og jeg ønsker teamet lykke til med det viktige arbeidet.

Møte med Lagtingets kulturudvalg
Jeg har også hatt gleden av å ta imot medlemmer fra Lagtingets kulturutvalg på Færøyene til møte i Karasjok. Delegasjonen besøkte Karasjok for å lære mer om det samiske samfunnet, språk- og kulturarbeidet vårt, og kommunens rolle som samisk kjerneområde.

I presentasjonen av Karasjok fortalte jeg om kommunen som samisk kjerneområde og vertskommune for mange viktige samiske institusjoner. Jeg snakket om betydningen av samisk språk i barnehagene, skolene og lokalsamfunnet, samt arbeidet som gjøres for å sikre at samisk kultur, identitet og tradisjonell kunnskap lever videre til nye generasjoner.

Vi var også innom temaer som befolkningsutvikling, rekruttering av arbeidskraft, næringsutvikling og klimaendringer. Selv om Karasjok og Færøyene er ulike samfunn, opplever vi mange av de samme utfordringene og mulighetene knyttet til språk, kultur og bosetting.

Jeg takker for besøket og ønsker dem velkommen tilbake til Karasjok.

Navnemøte - nytt skole og helsesenterbygg
Barne- og ungdomsrådet og jeg hadde nylig vårt siste møte om navnesetting av det nye skole- og helsesenterbygget. Vi gikk gjennom alle forslagene som kom inn i høringsprosessen. Utvalget ga sin anbefaling til navn og tematikk, og saken er nå oversendt til videre politisk behandling.

Barne- og ungdomsrådet anbefaler at skolen får navnet Guovssahas (Nordlys), biblioteket Nástealbmi (Stjernehimmel), kulturskolen Noaidemáilbmi (Noaidiens rike), ungdomsklubben Mannu (Måne) og helsesenteret Beaivváš (Sol). Også forslag til tema for rom og fellesarealer er utarbeidet, med inspirasjon fra naturen og samisk kulturarv.

Endelige navn vil bli vedtatt i kommunestyremøtet 14. oktober.

Med vennlig hilsen 
Kjell Olav Guttorm 
Ordfører