Dette må søknaden inneholde

Det kan søkes om byggetiltak på to måter. Med ett-trinnsøknad eller rammesøknad og igangsettingstillatelse.

Ved ett-trinnssøknad må ansvarsretter for all prosjektering være på plass før søknaden sendes til kommunen. Denne søknadstypen egner seg best til forutsigbare tiltak som med rimelig sikkerhet vil godkjennes av kommunen. Tiltak som du kan søke om selv, uten ansvarlige foretak, vil bli behandlet i ett-trinn. Du fyller ut disse skjemaene ved ett-trinnssøknad:

5174 Søknad om tillatelse til tiltak

5175 Opplysninger om tiltakets ytre rammer

5176 Boligspesifikasjon i matrikkelen

5181 Erklæring om ansvarsrett

5185 Gjennomføringsplan

Ved søknadsbehandling i to trinn søkes det først om rammetillatelse, hvor tiltakets ytre rammer fastsettes, og senere om igangsettingstillatelse hvor ansvarsretter for all prosjektering skal være på plass. Kommunen kan kreve at også deler av prosjekteringen (f.eks. arkitekturprosjektering) ansvarsbelegges i rammesøknaden. Rammetillatelsen kan inneholde vilkår som må være oppfylt før det kan gis igangsettingstillatelse.

Skjemaer for rammesøknad og igangsettingstillatelser:

5174 Søknad om tillatelse til tiltak

5151 Søknad om igangsettingstillatelse

5176 Boligspesifikasjon i matrikkelen

5181 Erklæring om ansvarsrett

5185 Gjennomføringsplan

En ramme-/ett-trinnstillatelse er gyldig i 3 år regnet fra vedtaksdato.

Link til søknadskjemaer for nedlasting (papirutgaver)

Dispensasjonssøknad

Hvis det søkes om dispensasjon kan dette skrives som et brev som legges ved byggesøknaden.

Nabovarsling

Alle søknadspliktige tiltak skal varsles til naboer og gjenboere. Naboer kan uttale seg til varselet innen en frist på 2 uker. Hvis det kommer inn merknader skal tiltakshaver eller ansvarlig søker kommentere disse og sende merknadene og egne kommentarer inn sammen med søknaden.

Merknader fra naboer vurderes av kommunen før søknaden avgjøres. Når søknaden gjelder et tiltak som er i samsvar med plan- og bygningsloven og gjeldende plan for eiendommen, vil vi sjelden kunne ta hensyn til merknadene.

Eventuelle endringer av forhold i søknaden før vedtak er fattet skal alltid nabovarsles, det samme gjelder for senere søknader om endring etter at tillatelse er gitt.

Når naboen skal bygge

 

Nabovarsel

Når det skal bygges på eiendom som grenser mot din eiendom, har du som nabo krav på nabovarsel dersom tiltaket er søknadspliktig. Varsling kan skje på flere måter; enten som rekommandert sending i posten, ved at tiltakshaver kommer på døren og ber deg undertegne varslingsskjemaet, eller på e-post som du bekrefter å ha mottatt. Underskriften betyr at du er gjort kjent med søknaden og har anledning til å komme med nabobemerkninger. Du har krav på å få tilsendt eller overlevert grunnlagsmaterialet for søknaden (skjema, situasjonskart, tegninger, beskrivelser og annen relevant dokumentasjon).

På varslingsskjemaet er det oppgitt hva tiltaket går ut på. Dersom tiltakshaver søker om dispensasjoner skal det være krysset av i en særskilt post for dette, samt at dispensasjonssøknaden skal være vedlagt.

Det kreves ikke nabovarsel når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.

Merknadsfrist

Søker skal varsle naboer og gjenboere. Fristen for å avgi nabobemerkninger er 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Har du nabomerknad skal den sendes til søker innen fristen på 2 uker. Søker skal vedlegge nabomerknadene når søknaden sendes kommunen, sammen med sin redegjørelse for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse. Søknader kan derfor ikke sendes kommunen før fristen på 2 uker har gått ut. Spørsmål om forlengelse av fristen for å komme med merknader må rettes til søker.

Har du vært bortreist eller av andre grunner ikke har tømt postkassen og derfor heller ikke er kjent med nabovarselet, har du gått glipp av muligheten til å sende inn merknader dersom fristen på 14 dager er utløpt.

Hvem er nabo?

Nabo er eier av eiendom som har felles grense med tiltakshavers eiendom. Dersom du bor tvers over veien for byggestedet kalles du gjenboer og har også krav på nabovarsel. Du er også gjenboer dersom annet smalt, langstrakt areal for eksempel gang-/sykkelvei eller turvei skiller din og tiltakshavers eiendom. Noen ganger vil kommunen forlange at flere skal varsles. Kommunen kan også frita søker for å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke eller i liten grad berøres av arbeidet.

Samtykke til husplassering nær grensen mot din eiendom

Hovedregelen er at byggverk skal plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, jf. pbl. § 29-4. Har du gitt tiltakshaver skriftlig samtykke til å plassere et byggverk eller del av byggverk nærmere din nabogrense, kan kommunen godkjenne en slik nærmere plassering uten at det er behov for dispensasjon. Det kreves særskilt skriftlig samtykke, og det holder ikke å undertegne i samtykkerubrikken på varslingsskjemaet.

Kommunen kan også godkjenne nærmere plassering (enn 4 m) for mindre frittliggende bygning (under 50 m² ). Mindre garasjer, vil etter kommunens praksis kunne godkjennes plassert i en avstand på inntil 1,0 meter fra nabogrensen dersom ikke spesielle grunner taler i mot. Slik plassering vil normalt ikke kreve skriftlig nabosamtykke.

Flere varslingsrunder

Det er ikke uvanlig at nabovarsling må sendes ut flere ganger. Dette kan skyldes at man har glemt å krysse av i enkelte rubrikker eller at tiltaket er omarbeidet. I så fall får du på nytt anledning til å skrive dine synspunkter, eller du kan vise til dine tidligere merknader.

Nabomerknadens innhold

Det er viktig å klargjøre at brevet er merknader til et nabovarsel, og ikke klage (som fremmes etter at vedtak er fattet). Dette gjør det lettere å registrere brevet i riktig sak. Alle dokumenter i saken, samt merknader fra naboer, vil bli synlige for allmennheten på kommunens internettsider. Forklar hvilke merknader du som nabo har til det omsøkte tiltaket og hvilke ulemper du mener at tiltaket vil ha for din eiendom (herunder lys, luft, innsyn, utsikt mv). Personlige forhold og uoverenskomster er ikke relevant i saken.

Underretning fra kommunen

Dersom du har sendt inn nabomerknader har du også krav på å få vite hvordan søknaden blir avgjort. Kommunen vil derfor sende deg kopi av vedtaket (godkjenning eller avslag). Som nabo har du rett til å klage på vedtaket innen 3 uker, og opplysninger om klagerett vil ligge ved vedtaket.

Har du av en eller annen grunn ikke fått avgitt nabomerknader til søknaden, vil du som nabo likevel ha rettslig klageinteresse. Du bør da selv ta kontakt med kommunen eller tiltakshaver for å gjøre deg kjent med vedtaket, siden du ikke har fått vedtaket tilsendt i posten. Det er 3 ukers klagefrist fra da du ble kjent med vedtaket.

Nabosamtykke

Ved plassering av tiltak nærmere grensen enn det plan- og bygningsloven åpner for kan du be om et aktivt samtykke fra berørt nabo. Skjema nabosamtykke (PDF, 289 kB)

Om naboen ikke ønsker å gi samtykke til plasseringen må det søkes om dispensasjon fra avstandsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. I begge tilfellene skal kommunen vurdere om forholdene ligger til rette for å godkjenne plasseringen.

Bestilling av situasjonskart

Situasjonskart i analogt og/eller digitalt format må bestilles fra kommunen. Bestilling av situasjonskart er gebyrbelagt, jamfør punkt  6.1.1 i gebyrregulativet.

Situasjonskartet utstedes og sendes i løpet av 2-3 arbeidsdager etter at bestillingen er mottatt.

NB! Ved bestilling av digitale kartdata, leveres disse på SOSI filformat. Kartdataene leveres i koordinatsystemet Euref89, UTM-sone 35. Høydene refererer seg til NN54. Telefonnummer på kontaktperson, samt eventuelt fakturaadresse må også oppgis på bestillingen.

Situasjonsplan

Tiltaket skal tegnes inn på gyldig situasjonsplan, levert av kommunen i målestokk 1:500 eller 1:1000.

Situasjonskart benyttes som grunnlag for situasjonsplan som skal ligge ved alle bygge- og delesaker. Situasjonsplan utarbeides av tiltakshaver/søker og skal vise hele tiltaket nøyaktig inntegnet, påført utvendige mål og avstander. Det skal - i den grad det er relevant for behandlingen av byggesaken – påføres opplysninger om tiltakets planlagte plassering og minste avstand i forhold til:

  • nabogrenser
  • nærliggende bygninger
  • senterlinje veg
  • høyspentlinjer (luftstrekk/kabel)

For øvrig skal situasjonsplanen også vise:

  • atkomst/avkjørsel
  • arealbruk for parkering og oppholdsareal ute
  • takflate
  • fasadeliv
  • møneretning m.v
  • tilknytning til vann og avløpsnett (kan vises på tilleggskartet)

Situasjonskartet skal ikke være eldre enn 1 år.

Det gjøres oppmerksom på at situasjonskartets informasjon ikke må endres/fjernes ved utarbeidelse av situasjonsplan.

Kommunens situasjonskart fritar ikke ansvarlige foretak fra ansvaret for å gjøre seg kjent med terrengforholdene på stedet i forbindelse med prosjektering av terreng/høydeplassering.

Tegninger

Tegninger skal være tydelige og i målestokk. Plan-, fasade- og snitt-tegninger bør være i 1:100 og målsatte. Gjelder tiltaket endring på eksisterende bygg skal både eksisterende tegninger og tegninger med det nye tiltaket sendes inn.

Krav til tegningsmateriale: Utforming av tiltaket skal vises på tegninger og plassering av tiltaket skal vises på situasjonsplan. Hva som skal vises på tegninger, detaljeringsgrad og målestokk, avhenger av tiltaket. Normalt vil det være tilstrekkelig med fasade-, snitt- og plantegninger utført i normal detaljeringsgrad og målestokk 1:100. Hovedmål på tiltaket må påføres planer og snitt.

Redegjørelse

Husk at vi ikke vet hva du søker om, så redegjørelsen bør beskrive tiltaket og den estetiske utformingen.

Ansvarsretter og gjennomføringsplan

For søknader med krav om ansvarlig søker og ansvarlige foretak må erklæring om ansvarsrett sendes inn for hvert foretak. Gjennomføringsplanen påføres de foretakene som har ansvar i tiltaket og dato for samsvarserklæringer.

Uttalelse fra andre myndigheter

Dersom søknaden krever uttalelse fra annen myndighet, skal disse vedlegges søknaden. Foreligger ikke uttalelsen i søknaden innhenter kommunen uttalelse fra de myndigheter vi har samordningsplikt med.

Innsending av søknad

Søknaden kan sendes til kommunen på ulike måter:

Søknadsdokumentasjon kan skannes og sendes på e-post til postmottak@karasjok.kommune.no 

Det er også mulig å sende inn/levere en papirversjon av søknaden om du ikke ønsker å benytte elektronisk kommunikasjon: Karasjok kommune, postboks 84, 9735 Karasjok

Kontaktinfo

Tor Georg Næss
Oppmålingsingeniør
E-post
Mobil 92 01 09 38